Ørret, røye og sik kan forsvinne fra innsjøene i nord

innsjøen Gálggojávri i Troms

Fiskearter som trivdes i de opprinnelig kalde vannene i nord, som for eksempel i innsjøen Gálggojávri i Troms, må gi tapt for andre og mindre smakfulle arter, som mort, hork og abbor. (Foto: Brian Hayden)

Klimaendringer omtales gjerne som et problem først og fremst for fremtidige generasjoner. Men allerede nå påvirker de innsjøene våre i nord på en urovekkende måte.

I følge ny forskning publisert i tidsskriftet Ecology Letters har klimaendringene allerede stor innvirkning på innsjøenes økosystemer, inkludert fiskearter og menneskene som er avhengig av dem for næringsfiske og rekreasjon. Forskergruppen har studert livet i 30 innsjøer i Europa som alle ligger nord for polarsirkelen, og funnet klare tegn på at kortere vintre og lengre, varmere somre fører til dramatiske endringer.

Kimmo Kahilainen

Professor Kimmo Kahilainen

Professor Kimmo Kahilainen ved Institutt for skog- og utmarksfag ved Høgskolen i Innlandet har de siste 10 årene koordinert forskergruppen, som består av forskere fra Norge, Finland, Canada og Chile.  

-Vi ser allerede klare tegn til at høyverdig matfisk, som ørret, røye og sik, blir fortrengt av mer varmekjære fiskearter i noen av disse vannene. Innsjøene i denne klimasonen spiller en viktig rolle for mange lokalsamfunn, men er spesielt utsatt for endringer i miljøet. Vi ser sterke bevis på at disse innsjøene er i ferd med å forsvinne for våre øyne, sier Kahilainen.

Vet lite om endringene

Forskerne peker også på at endringer i klimaet fører til endringer i arealbruken rundt innsjøene, med mer intensivt skogbruk, gruvedrift og landbruk, som også påvirker næringssammensetningen i innsjøene.  

-Vi vet imidlertid relativt lite om hvordan disse forandringene påvirker lokalt dyreliv og befolkningen som har jakt og fiske som del av sitt inntektsgrunnlag og matressurs. Denne studien er en av de første som kvantifiserer hvordan innsjøene i den subarktiske klimasonen reagerer på dette nye miljøet, forklarer doktor Brian Hayden, som er leder for stabil isotop-labben ved Canadian Rivers Institute ved Universitet i New Brunswick. Han er hovedforfatter på artikkelen « From clear lakes to murky waters – tracing the functional response of high‐latitude lake communities to concurrent ‘greening’ and ‘browning’».

Fra klart til grumsete vann

Forskergruppen har undersøkt fiskens diett ved hjelp av kjemiske sporstoffer kalt stabile isotoper. Ved hjelp av disse kan forskerne bestemme hva fisken faktisk spiser.

-Innsjøer i disse kalde, nordlige områdene har vanligvis krystallklart og drikkbart vann. Næringskjeden starter normalt med små alger som vokser på sjøbunnen, forklarer Hayden videre. Med høyere vanntemperatur og økt tilførsel av næringsstoffer ser vi fremvekst av mikroskopiske planter i selve vannsøylen, såkalt fytoplankton, som gjør vannet mørkere og mer grumsete.

lake-vaatto_kreditt Brian Hayden

Lake-vaatto er innsjøen Vaatto rett nord for polarsirkelen i Finland (Foto:Brian Hayden)

I studien fant forskerne at virvelløse dyr og fisk veldig raskt gjorde seg avhengig av denne nye planktonbaserte næringskilden.

-Vi er faktisk veldig overrasket over hvor komplette endringer vi ser i næringsmatrisene i disse vannene, sier Hayden. Disse innsjøene nord for polarsirkelen funger nå som om de er i Sentral-Europa.

Studien bygger på tidligere arbeider av forskergruppen, der de blant annet har vist at varmere vann inneholder opp til 100 ganger mer fisk enn kaldere vann. Men de finner også at fiskearter som trivdes i de opprinnelig kalde vannene må gi tapt for andre og mindre smakfulle arter, som mort, hork og abbor, som er bedre tilpasset høyere vanntemperatur og en annen næringsstruktur.

Den perfekte storm

-Klimaendringene er allerede en realitet på jordens nordligste områder, slår Hayden fast. Vi opplever klimatiske forhold her som vi ikke har sett tidligere; med lange, varme somre og kortere perioder med isdekke på vannene. I kombinasjon med økt tilgjengelighet av næringsstoffer på grunn av skogbruk, gruvedrift og landbruk, skaper dette «den perfekte storm» av miljøforandringer.

-Å reversere disse trendene er ekstremt utfordrende, men ved å samarbeide, dele ideer og informasjon, håper vi å forstå hvordan og hvor raskt menneskelig aktivitet omformer slike nordlige økosystemer. Kanskje kan vi finne måter å redusere disse endringene, håper Hayden.

Lenke til artikkel: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/ele.13238

Sist endret: .